Hypokonderen i meg

Jeg er ganske sikker på at jeg er 2 sekunder unna å falle om.

Ringte mamma i sted og ropte litt hysterisk "MAMMA, jeg tror jeg holder på å få hjerteinfarkt!!" Så måtte jeg forklare at jeg har heftige smerter i brystkassen, og at det er tungt å puste (googlet selvfølgelig symptomene, alt fører til død). Mor er derimot uenig, og mener at jeg stresser.

"Huh?" tenkte jeg, "Stress? Jeg er jo ikke en person som STRESSER!? Jeg ler jo av alle som stresser av alt!"

Men kanskje jeg er det likevel. Eksamen er om tre dager - jeg er ikke forberedt. Det er ingen andre sin feil enn min egen, og om jeg kreperer av disse brystsmertene så har jeg meg selv å takke. Da kan man bare spille av "Oops, I did it again" i begravelsen min og si: "Heheh, ja, hun Iben... lærte aldri at skippertak var det dummeste hun kunne gjøre!"

På gravsteinen min skal det stå:
"Her hviler en dypt savnet hypokonder (som ikke var hypokonder likevel - du hadde rett, Ibz!!!),
vi har alle lært av dine feil!"

via GIPHY

Takk for meg!
Neida.
Joda...
HEh.

24.04.2016

La oss filosofere litt over avvisning



Traff meg dypt i hjerteroten.

 

Uansett, dagens filosofering startet da jeg fikk en snap av en bekjent fra mine utvekslingsdager i USA. Kjempekoselig fyr, morsom osv. osv. Ikke helt min type da, men trenger jo ikke å være min type for at vi skal være venner! Så for ikke så lenge siden sa jeg ja, i god tro, til at han kunne få snappen min. Lite visste jeg at han skulle bruke den til å bønnfalle meg om å besøke ham.

Jeg tror det er en usedvanlig stor kulturforskjell når det kommer til avvisning i USA og i Norge. Som regel forstår man fort når man har blitt 'friendzonet' her hvor vi bor. Tydligvis er ikke den barrieren der hos de amerikanske guttene (som jeg kjenner vel og merke.)

Samtalen mellom han og meg gikk noenlunde slik som dette:
"When u coming to see me?"
"I'm coming to see everyone this summer!"
"I miss you, Iben :'("

.............

Hva sier man til det da? Jeg bare sendte emojien med solbriller tilbake, da ordner det seg nok.

#protip101 

 

 

EDIT: SOS SOS! Det funket ikke:

"Haha, we are still getting married!"

Hjelp?

Chris Martin, sjokoladesaus og alt som er bra

I tillegg til denne eksamensangsten, så kommer jo også sommerkropp-angsten snikende på denne tiden hvert år. Og hva går egentlig mindre hånd i hånd enn eksamen og trening? 

via GIPHY

Jeg startet med trening igjen nå på mandag, etter en pause på sånn 3 måneder. "Du trenger hvile," sa en stemme i hodet mitt, "nå har du jobbet hardt, du fortjener å slappe av litt." Man lytter til denne stemmen. Denne stemmen er snill. Det er stemmen til Chris Martin dekket i sjokoladesaus og alt som er godt. 

Den andre stemmen, den er ganske irriterende. Som en skikkelig irriterende trønder. "Du MÅ træne, sjø! Ellersh blir du FÆIT!" Den skriker fortsatt, mens Chris Martin, sjokoladesausen og alt som er godt drukner den med sitt deilige, søte vesen. Men noen ganger bør man bare høre på trønderen. Den tar ikke alltid feil, den har bare rett på en irriterende måte. 

Så fra nå av er Chris Martin og sjokoladesaus og alt som er godt reservert til sengen (det hørtes feil ut, men du skjønner hva jeg mener), og trønderen i meg får bestemme (hørtes også feil ut, men igjen... du skjønner). See you on the other side!

via GIPHY

^ Kirsten Dunst viser oss hvordan man skal si HADEBRA til Chris Martin, sjokoladesaus og alt som er godt. Hun er god på det.

Prokrastinasjonsfilosofi

Nå skal jeg starte på nytt! Jeg har ikke rørt denne bloggen på over ett år, og hvorfor jeg rører den nå er ikke godt å si, men nå sitter jeg her. Og da var det like greit å bare begynne å skrive.

Du skjønner det at jeg gjør alt jeg kan for å ikke begynne å lese til eksamen. Enten det er å lage meg kaffe og glo ut vinduet i ti minutter, for så å ta meg en trall til Kylie Minogue (hun er totalt undervudert) og deretter sitte meg på do og spille Quizkampen (jeg heter ibzzz, spill mot meg) til krampen tar meg, eller bare rett og slett filosofere og revurdere valgene jeg har tatt i livet. 

Ikke det at de valgene har vært noe spesielt interessante for noen andre enn meg selv, og kanskje mamma som skal syntes alt jeg gjør er interessant. Men tanken bare slo meg: hva gjør jeg på egentlig? Jeg studerer til å bli lektor, noe som kommer til å ta fire år til. FIRE år. Tenk på hvor mye jeg går glipp av på de fire neste årene. Jada, jada, jeg er glad for at jeg er priviligert nok til å få en utdanning, selvfølgelig. Men hadde det gjort så vondt å utsette det et par år, og dra litt rundt i verden? Visste du at jeg har lyst til å bli skuespiller? Nei, ikke jeg heller. Men det hadde vært dritgøy.

Så nå sitter jeg her og tenker over alle yrkene som er mye mer spennende enn den retningen jeg har valgt. Og hvorfor jeg ikke har vært litt mer vågal, reist litt mer. Vel, reist litt mer kunne jeg ha gjort, jeg har bare et usunt forhold til shopping. Og for de som ikke vet det: shopping sluker pengene dine. Ikke gjør det.

Nei, jeg vet ikke jeg, men noen ganger føler jeg at jeg har valgt en helt feil retning i livet. Til og med håret mitt er rastløst. Men så kan ikke alle bli superstjerner heller, da...

 

Eller så er det bare er eksamensnervene som snakker... Uansett: hjelp

Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016
hits